Trinn 1: 

Læreren ber elevene om å ta med seg tre til fem gjenstander hver (for eksempel blader, nøtter, pinner, bark, vann, dyrehår, …) fra naturen rundt dem. Det kan være bakgården eller hagen deres, skoleveien, en lokal park, skogen eller et annet sted i nærheten. 

Læreren kan også spørre om noen av elevene kan ta med seg et kart over regionen eller skaffe det selv (eller bruke Google Maps). 

Det er også nyttig å skrive ut bilder av lokale plante- og dyrearter (biotiske faktorer) samt de viktigste abiotiske økosystemfaktorene (sol, vann, jord, …). 

Trinn 2: 

Denne timen kan holdes på [minoritetsspråket], men læreren kan også velge å bare bruke visse termer på [minoritetsspråket] eller oversette nøkkelord sammen med elevene (by, skog, innsjø, fjell, åker, …). 

Elevene tar frem gjenstandene, og læreren spør hvor de har samlet gjenstandene, og om de noen gang har besøkt naturområder i regionen, for eksempel lokale parker, skoger, innsjøer, fjell osv. Sammen kan klassen se på et kart (eller Google maps) over regionen og lokalisere stedene som elevene nevner.

Trinn 3: Innsamling av materialer og 

Hvert barn viser og navngir gjenstandene de har tatt med, på [minoritetsspråket] (eller et annet språk, og klassen oversetter ordene til [minoritetsspråket] sammen). 

Gjenstandene samles inn og sorteres i kategorier (stein, jord, vann, … = ikke-levende; planter, dyr, … = levende) som forberedelse til trinn 4, der læreren skal forklare disse kategoriene. Navnene på gjenstandene på [minoritetsspråket] samles på en tilsvarende organisert måte på tavlen.  

Læreren viser deretter klassen bilder av økosystemfaktorer som barna ikke kunne samle inn og ta med (dyr, trær, solen, …). Klassen navngir dem på [minoritetsspråket] og skriver begrepene opp på tavlen ved siden av bildene.

Trinn 4: Lære om 

Deretter forklarer læreren hvordan gjenstandene og bildene klassen har samlet inn, henger sammen i det lokale økosystemet, og definerer begrepet: Et økosystem er et samfunn av levende og ikke-levende ting som samhandler med hverandre i et bestemt miljø

Det finnes ulike typer økosystemer:  

1. Landbaserte (terrestriske) økosystemer 

• Tundra (islandskap) 

1. Vannbaserte (akvatiske) økosystemer 

• i saltvann (marine) 

• Ferskvannsøkosystemer (elver, innsjøer, dammer, …)

Økosystemer kan være veldig små, for eksempel en vannpytt, og veldig store, for eksempel en skog eller havet. 

Læreren spør barna hvilke av disse økosystemtypene som finnes i deres egen region, og hvilke(t) økosystem(er) de har hentet gjenstandene sine fra. 

Læreren viser nå elevene følgende illustrasjon:

Læreren forklarer at gjenstandene på illustrasjonen (som også representerer gjenstandene elevene har tatt med seg) kan deles inn i to kategorier: 

1. Levende organismer som planter eller dyr (biotiske faktorer)  
2. Ikke-levende ting som sol, luft, vann og jord (abiotiske faktorer) 

Bios betyr “liv”. 

I et økosystem henger alt sammen, det vil si at alle ting har relasjoner til hverandre. Et eksempel på disse relasjonene er næringskjeder:

Næringskjeder viser hvordan energi overføres fra en beboer til den neste i et økosystem. Planter er det første trinnet i en næringskjede. Plantene blir deretter spist av planteetere (planteetere), for eksempel en larve. Larven blir igjen spist av en fugl (et rovdyr). Mindre fugler blir til slutt spist av større rovdyr: I et økosystem som en skog er det ofte en rovfugl, for eksempel en ugle. 

Hver næringskjede begynner med en produsent (plante) som skaper energi fra solen. Dyrene som spiser planter og andre dyr, kalles konsumenter.

Trinn 5: 

Elevene jobber nå i par eller små grupper. Hver elev får et arbeidsark.  

Læreren ber elevene legge til de nye ordene på [minoritetsspråket] som elevene har samlet på tavlen, til arbeidsarket, f.eks: 

• Sol, luft, regn, vann, plante, gress, tre, busk, blomst, stein, jord 

• Dyr, fugl, 

I det andre trinnet skal elevene: 

• Fyll inn tittelen: 

• Merk to ikke-levende ting og to levende ting 

• Merk to produsenter og to konsumenter 

• Merk en planteeter og en kjøtteter 

For det tredje kan elevene bruke de hvite boksene nederst i hjørnene på arbeidsarket til å notere ned navnene på 1) plantearter og 2) dyr fra sin egen region som klassen har samlet inn på tavlen tidligere på [minoritetsspråket]. 

Trinn 6: Avslutt 

Diskuter elevenes resultater og betydningen av økosystemer. I alle økosystemer har hver innbygger sin rolle og nisje – hvis to har samme rolle, må den ene forlate økosystemet eller bli utryddet. Dette er en skjør balanse, og hvis den forstyrres, oppstår det problemer.